Lenge siden sist

Bloggingen har dessverre måttet lide de siste dagene, det har vært litt hektisk med rydding, vasking, pynting og hyggelig familiesamvær. Men nå er altså nok en milepæl i Gullets liv passert, og mor og far kan lene seg tilbake og nyte restene av koldtbordet og marsipankaken.


Hele seansen hos presten gikk i grunnen ganske greit, vi var igjennom alle sinnstemninger i løpet av den timen det varte (glede, gråt, latter, sutring, sovesovesove) og det endte med at vi måtte løpe ut med en hylende gutt i armene. Men da puppen kom fram ble det stille og alt var glemt :-)