Folk i Son

Når man sitter på lunsjkafe blir man lett sittende å se på folkene på bordene rundt omkring, gjette seg til hvorfor de er her i dag, hvor de kommer fra og hvor de skal videre.

Vi har båtfamilien på fire med to små gutter. De har fått besøk av onkel og tante fra nord, der tante er en dame som er rimelig nøye med utseende men ikke så veldig opptatt av nevøene til onkel.

Bak oss sitter den høyrøstede dama (antakelig søstera til Anne Grosvold, enten det eller dobbeltgjengeren). Hun tar ansvar og bestiller både mat og drikke for resten av selskapet sitt, sender tilbake blåskjellene som ikke er varme nok og banner når det passer seg sånn. De er gjester på spahotellet bestemmer vi oss for.

Vi har båtfamilie nr 2 (SEILbåt vel å merke), foreldre og to døtre på rundt tyve med perler og bling.

Så har vi lespene med fuglehund. De ankommer med faste raske skritt, kortklippet hår en slags piggfrisyre og fortsatt med redningsvesten på seg.

Ved veggen sitter det hippe paret med solbriller av type pilot, hun drikker hvitvin og røyker sigarillos (!), og ved siden av sitter "amerikanerne". Hadde jeg truffet dem et hvilket som helst sted i verden hadde jeg virkelig trodd de var from over there, men jeg hører jo at de snakker norsk. Paret i 60-årene stiller i matchende rosa skjorter og fruen har attpåtil bling på pirat-jeansen sin og gullblingklokke.

Og så må vi ikke glemme den brune bohemen. En lang tynn man i brune klær og mørke solbriller som krysser det ene benet over de andre mens han leser bok og drikker en kaffevariant.

Livet på kafe er godt når man kan studere folkene og undre seg over hvor mange forskjellige typer mennesker det fins i verden.