Det nærmer seg permisjonsslutt og jobbstart, om en måneds tid skal jeg ikle meg jobbklær og pakke jobb-pc'en og troppe opp på jobben igjen. Det blir en stor overgang, og jeg innrømmer lett at jeg ikke har sett fram til denne dagen. Først og fremst har jeg rett og slett vært usikker på om jobben har vært den rette, men etter en samtale med sjefen på mandag ser jeg lyst på fremtiden. Jeg ble faktisk tilbudt oppgaver og en stilling som det lyser HILDE av og der jeg får brukt mange sider av meg selv. Jeg får jobbe strukturert, med folk, med teknologi, og jeg får være med å påvirke (noe av..) det som skjer i mobilbransjen framover.
Jeg kjenner arbeidslysten kommer snikende, vurderer nesten å logge meg på og lese meg opp men skal skjerpe meg og motstå trangen.
Inntil videre sender jeg gode tanker til sjefen min, som jeg tror er verdens beste sjef når det gjelder å se talentene til medarbeiderne og sette de inn passende krevende jobber.
Men jeg kommer til å savne permisjonen, de siste ukene skal nytes til det fulle, det er helt sikkert.